onsdag 29. mai 2013

Med skrue, skiver og mutter

 
Det er utrolig artig hva man kan gjøre med omtrent en kg med skruer, skiver og mutter
Tanken var i utgangspunktet at finmotorikken skulle trenes litt og gjerne av de som ikke er så glade i å perle. Pinsettgrepet er nyttig å kunne.
 
 
Jentene rundt bordet fant ut at de først måtte sortere
 

Deretter måtte det telles og deles opp etter hvor mange barn det var rundt bordet. Alle må ha likt må vite...
Det var nødvendig med kontrolltelling slik at alle barn hadde 8 skruer, skiver og muttere hver. Enkelte summerte raskt opp til 24 enheter totalt

 

Deretter skrudd sirlig på hver sin skrue
Finmotorikken fungerer og:

Hvem har sagt at matte er fremmed for barnehagen?

tirsdag 28. mai 2013

Å, for en skatt, for en herlig skatt

Melodi: Fra Kaptein Sabeltann - Å for et liv


Vi tok på oss sekken og gikk mandagstur
i løypa med rosa "dotter" på lur
Det var en gang da det var høsten.
I sekken vi hadde no skikkelig rart
som skulle vis`seg å være litt smart
- en skatt som kan glede om våren

Å for en skatt, for en herlig skatt
den vokser og spirer og gror

Å hei og hå, en rosagjenger må 
- få med seg at det spirer i jor(d)


Glade Tjurabarn på mandagstur, vi leter etter rosa "dotter"


Her graver vi ned en ekte skatt!!



Og nå har vi sett at den er tilbake!! Iallefall noen av oss...

Taaaa-daaaa!! Vi håper det blomstrer snart, der inne i skogen, ved den rosa postkassen - like ved Tjuraåa...


Har du sett det??


Tulipan-skatt midt inni skogen!!



mandag 27. mai 2013

Snegler i regnvær

Det er så herlig med sånne dager der det regner masse, for da skjer det så mye fint ute i naturen både i og rundt barnehagen vår. Det er ikke bare vanndammer og våt sand vi koser oss med. Nå som det er i ferd med å bli sommer kommer det mange insekter og kryp fram på regnværsdagene - også snegler.

Her har vi samlet mange snegler på gresset

Det er så spennende å studere dem. De kryper der med huset sitt på ryggen, strekker følehornene sine laaaaaang framover, kjenner litt på bakken før de sklir bortover.  De lager slim på bakken har vi sett, det er sikkert for at det skal være glatt å skli framover.

"Hallo snegle - hvor skal du?"
 Vi telte sneglene vi hadde funnet, og det var 6 stykker, bare på en bite liten plass på plenen. Vi samlet de sammen, slik at de kunne leke litt sammen, men det ville de vist ikke. For de bare krøp over hverandre (kanskje de koset litt??) og krøp til hver sin kant...

Plutselig begynte de å klatre oppover beinet på regnbuksa...
Se, den bruker de lange følehornene og "kjenner" på regnbuksa

Den som har to snegler på buksa si er VELDIG heldig!

Oppover og oppover kryper den.
Det er med litt "skrekkblandet fryd" at den  kommer helt opp til jakka.
Den er jo ikke farlig,  men det er veldig spennende da.
 Vi brukte laaaaang tid på å se på sneglene. Det var veldig spennende å se hvordan de krøp, brukte følehornene og hvordan de krøp inn i huset sitt når vi tok forsiktig på dem eller tok fingeren foran der de gikk. Også tittet de forsiktig ut igjen, ett og ett følehorn - og når de fant ut at det var trykt å komme ut krøp de videre som om ingen ting hadde skjedd.... Vi håper på flere dager med sneglestudie.

lørdag 25. mai 2013

En liten gutt fikk et lite sår på fingeren. Han kommer inn for å få på plaster og litt forpleining.
Han møter den mannlige renholderen vår som pleier å småprate litt med alle ungene mens han vasker.
Gutten ser på mannen og sier så fint:
"Du kan ikke reparere finger `n min, det er bare voksne det!" Så da har vi plassert det:-)

fredag 24. mai 2013

Knerten på tur!

 
I dag har Knerten vært på tur i nærmiljøet.
Vi tok med gammelt brød, som vi skulle gi til kalkunene og endene.
Vi tok også med en bøtte, fordi vi skulle hente nytt vann til "prompetrollene" våre.
Noen barn gikk selv og noen satt i vogn, og vi synger for full hals og stemme mens vi går.
Dette er veldig gøy for både små og store.
 
Endelig fremme!;)
 
 
 
 
 
Vi hjelper hverandre med å dele brød

 

"Se, de drikker"
 
 

Kjæresteparet deler på maten <3

 

 

Her er sjefen, den laget høye lyder.

 
 Dyrene blir veldig glade når vi kommer. De hører oss på lang vei og samler seg ved gjerdet.
Barn og dyr koste seg.
 
 
 
 Så gikk turen videre, nå skulle vi finne nytt vann til rompetrollene.
Vi gikk på samme sted som vi var i går.
 
Liten og "stor" trenger hjelp fra hverandre

 
 
Se! Mange rompetroll!
Når vi hentet vann, kom det med flere rompetroll.
 

Spennende!


Så gikk vi tilbake i barnehagen, for å skrifte vannet.
Alle hjelper til!
 

 

 
 

Vannet ble skiftet og alle barna hjalp til.
Dette var en fin tur!
Vi ønsker dere en god helg!
 

 

 



Ser du det samme som meg?

 
Hva ser du egentlig her?
 
Knekkebrød, ost og eple sier du kanskje og det er jo helt riktig. Sunn frokost tenker andre.  Den voksne som sitter på andre siden av bordet ser kanskje at eplet kan ligne litt på et hjerte. Alle har jo rett :-). Barnet ved siden av meg han ser på knekkebrødet og sier så enkelt:
"Det er jo æljspor"! Hadde du sett det?

torsdag 23. mai 2013

Knerten på "jakt" etter rompetroll!


I dag har store og små på Knerten vært på "jakt" etter rompetroll.
Vi gikk på tur og alle så etter rompetroll i grøftekanten.
Bortenfor huset til Stine fant vi noen, som de voksne fanget for oss.
Barna var ivrige etter å få se i akvariet som vi hadde med.
Barna sa at vi hadde fanget "troll", "prompetroll" og "umpetroll", og dette synes de var veldig spennende.
Vi tok med oss akvariene tilbake i barnehagen og studerte de nøye videre.



Vi er veldig nysgjerrige og ville legge mange steiner oppi:)

 
Titt Tei!

"Hallo, hvor er rompetrollet?"



 
Vi gav rompetrollene agurk til mat.
 
 
Vi synes det er veldig gøy å ha rompetrollene på avdelingen.
 
Barna er stadig å ser på rompetrollene og det blir spennende å følge med på utviklingen:)

onsdag 22. mai 2013

Mørrven kan faktisk klatre i trær faktisk...



"Viste du at mørrven faktisk kan klatre i trær faktisk??" Fireåringe titter opp på meg med store spørrende øyne. Øyeblikket før har han ropt på meg "Kom å se her, se på denna mørrven her!!" En gjeng gutter og jenter (3 og 4 år) står like ved den ene av de to store maurtuene i Gråbeinskogen og studere maurene som strever seg over stokker, steiner og gresstrå - og nå oppover denne granleggen.

'
Det startet egentlig mye lenger inn i Gråbeinskogen. Guttene lekte sin vanlige lek som jegere med pangere og "kniv" og elger med digre sterke horn (som de så fint påpeker, bærende på to små, tjukke stokker inntil hodet, rett over ørene). Det var på leting etter en slik flat, bred pinne - en sånn som kan være en spikkekniv om man vil- at man oppdaget de første maurene.  De gikk på rekke og rad bortover bakken, rett over noe som seinere skulle bli en "kniv" for en av dagens jegere.

Hvor kom alle maurene ifra?? Og så mange som de var.... Vi snudde oss og kunne se at vi egentlig var ganske så nærme de to digre maurtuene. Det var på tide å ta en titt bortom, for er mauren ute når det regner?? Svaret var JA. De kravlet og krydde rundt både oppi og nedenfor maurtuene. "Mørrv er ikke farlig??" sier en av treåringene forsiktig til meg. "Neida, de er ikke farlige de" bekrefter jeg.


Vi lot oss begeistre over at maurene faktisk klarer å klatre opp på denne steinen her, for de er jo så små... og steinen er jo litt stor. Vi putter fingeren forsiktig borti maurtua og lar maurene gå på hånda vår, med skrekkblandet fryd, blir de for nærgående og vil på innsiden av jakka så bare børster vi de bort. For så å stikke fingeren borti maurtua igjen og fiske opp en ny maur. Begeistringen er til å ta og føle på. "SE HER!!, nå har jeg funnet enda en maur! SE!! Jeg har den på fingeren min, SE HER!!"


Det er når jeg sitter på huk og sammen med en treåring og studerer en maur som kravler omkring på fingeren og lukter med følehornene sine at jeg blir ropt etter av han som har gjort dagens oppdagelse. Jeg går bort til treet de har samlet seg rundt. De andre guttene og jentene følger guttens anvisning, han peker forsiktig for å vise hun som ikke ser noen maur på trestammen. Tydelig stolt over denne oppdagelsen.


Og der ja, der ser vi den alle sammen. Den lille mauren som kravler oppover mot  toppen av grana. Den liker ikke at vi peker og kommer for nære, den vifter med følehornene og snur rompa til for å tisse på oss.


Da det ikke nytter, snur den og går litt nedover, før den går bortover også oppover igjen. Snart oppdager vi flere maurer som er på vei oppover treet. De er mange, mange, faktisk. Og alle kan de vist klatre i trær. Det viste vi ikke. Kanskje de skal finne seg mat der oppe?? Mens vi studere mauren sier en av de andre guttene til meg "Kan du den mørrvsangen fortsatt?" Jeg tenker meg om et lite øyeblikk og sier, "Ja jeg tror det" også begynner jeg å synge sangen om Maurits Maur. De hører på, er med på refrenget for det husker de fra sist. "Den husker jeg, sier gutten, men jeg mente den andre". Jeg synger en annen sang fra Maurist Maur, men blir avbrutt... "Nei ikke den, men den med Maur i Rompa, 3, 2 ,1..." Men nei den husker jeg ikke teksten på, må jeg fortelle. Gutten sukker litt og sier "Men det er iallefall om maur som er i rompa altså". Guttene og jentene bruker lang tid ved maurtua. Og de stopper opp flere ganger på vei innover i Gråbeinskogen igjen. Det er jo maur mange steder, og ganske mange maurstier også.

Men det er ikke alle som som er like opptatt av maur - tre av treåringene har funnet seg en vanndam som de sitter helt stille ved -leenge. De rører litt rundt, tråkker prøvende uti. Setter seg på huk igjen og plasker forsiktig med en pinne.... Regnværsdager lager mange herlige vannpytter



tirsdag 21. mai 2013

Med kart mot Trollskogen

Vet du hvor Trollskogen er?? Det vet flere av oss Rompetrollene. For vi har nemlig vært der i dag, og vi har sett snurten av et aldri så lite troll, ja det er vi nesten helt sikre på! Vi tror  vi så det løpe bort over stien som går enda lenger innover i skogen, litt sånn forbi Trollskogen.

Ser du alle de mosegrodde steinene oppe i skogen....
....kanskje det egentlig er hodene på troll...

Vi gikk dit etter at vi hadde spist lunsj. Vi listet oss bortover stien, hysjet på hverandre, ja for det er altid en eller annen av oss som skal si noe... Vi listet oss forbi ei diger gammel furu der vi nesten er helt sikre på at trollet har prøvd å gnage...

Hvem har "gnagd" der mon tro, om det ikke er et digert troll??

 Ja det hadde til og med satt fast skjegget sitt innimellom barken og veden - se her:

Dette ser helt klart ut som trollskjegg! Det som stikker ut under barken der.
Etter å ha undersøkt det vi tror kan være trollhoder (det første bildet), sett på alle skoleelevene som gikk forbi oss på "Rosaløypestien". Vet de at de er i en Trollskog mon tro?? De bråkte iallefall mye... Vi studerte en diger stein som lå oppå en annen stein. Den er det helt sikkert trollene som har lagt dit, for den var så stor og tung. Ja ikke en gang de voksne klarte å løfte på den... Ja etter det gikk vi tilbake på stien, eller vi løp. Bort fra trollskogen, og den voksne brølte og lekte troll, og det kilte litt sånn i magene våre - for kanskje, kanskje var det et ekte skogstroll inni skogen der et sted....

Fort, fort skyndte vi oss, bort fra Trollskogen. Lek litt troll med
oss da!!?!! "Wæææææh!!", det er med skrekkbalndet vi løper av
gårde tilbake til de andre. Vi vet det er på latesom, men alikevel
det er ikke sikkert det er helt på-lat.....
For å komme oss til Trollskogen, som da altså ligger innen for "Annes palss" i Sagerudskogen brukte vi kart. Sånne orienteringskart! Det har vi brukt før også, men det er litt lenge siden sist, så vi brukte litt tid på å finne ut hvor vi var på kartet og om vi bodde på dette kartet her. Det var noen av oss som hadde en sånn svart firkant på kartet - det var da huset vårt. De svarte strekene, det var veier eller stier og på vei til Sagerudskogen delte plutselig streken seg i tre, og da vi tittet opp fra kartet så vi at det gjorde veien også. Det har vi ikke tenkt på før...

Hvor er det vi var sa du??

Se!! Veistreken ble til tre streker jo...
På vei ned igjen til barnehagen brukte vi laaaang tid, enda vi viste at vi skulle feire TO 5 årsdager i dag!! Det er så mye spennende å se på. Maur som bærer på store barnåler, edderkopper som prøver å spise en flue, men flua fløy og edderkoppen "rappelerte" ned på ei grein.

Se på edderkoppen som har fanget ei flue i nettet sitt a... Ååå nå
fløy flua sin vei...

Det var en diger edderkopp
 Vi gikk hånd i hånd med en god venn, filosoferte litt over turen, plukket opp en og annen "gullstein". Stoppet og løste noen verdensproblemer eller tittet på noe spennende på bakken. Man vet ALDRI hva man kan finne som man ikke viste at man hadde brukt for....


Mens  vi ventet på de som gikk bakerst kunne vi klemme hverandre litt. Alle liker å få en klem en gang i blandt. Eller vi kunne studere en bille som gikk nedover veien. Hvor skal den mon tro??


Vi kunne løpe fort, fort, fort.... helt til beina snublet i seg selv og vi fikk skrubb på både knær og hender. Da er det godt å ha en god venn som synes litt synd på enn og kommer med et klapp på skulderen og ett og annet klokt å si...


Også sa de voksne på turen oppover at vi kunne få løpe gjennom ALLE vanndammene på vei ned igjen.
DET husket vi på for DET er MORO det!!! 


Og vips, så var vi jammen tilbake i barnehagen vår igjen. 11 små og 2 store - strålende fornøyde med en herlig dag i skogen ALLE SAMMEN!