Hva med å grave en tunell fra Tjura til Kina

Hva kan skje om noen seniorgutter har hver sin spade, ei diger sandkasse og begynner å grave et hull?  Da kan ideen om at vi kan grave oss ned til Kina komme ganske så fort!

En helt vanlig mandag ettermiddag sitter det tre seniorgutter i sandkassa ved den røde barnehagen på Tjura og graver i sandkassa. De er enige om at de vil grave et dypt hull sammen, et hull som går helt til Kina. Snart er interessen for  kinahullet tiltagende blandt de andre barna, og samtalen går livlig. En av de andre seniorene kan fortelle at pappa'n hennes er i Kina nå, på jobb. Ja han bruker å jobbe i Oslo også altså, men nå har han tatt flyet til Kina den enten dagen og det er så langt at han ikke kommer fram til Kina før dagen etter! Guttene med spaden ser storøyd opp på jenta og er enige om at  det høres langt ut å fly rundt jorda slik, så da må det være lettere og raskere å grave seg igjennom.

Og de graver og graver, dypere og dypere..... 

Som litt motivasjon kan jenta fortelle at både hun og faren har slike kinapenger, og de ser ut som gammeldags penger. Men hun tror det går ann å kjøpe is for de pengene. Da stopper den ene gutten opp med å grave, ser på henne og sier skråsikkert "Er de pengene ekte kinapenger, så kan det nok å kjøpes is. For ekte penger er helt ekte altså!" Så graver de videre og samtalen går om hvor langt ned de må grave, om Kina og å fly. 

Noen av rompetrollene har veldig lys til å være med å grave, de synes dette høres spennende ut å grave seg helt til Kina. Men seniorene har ikke så lyst på hjelp, og de voksne sier at dette er seniorene sitt prosjekt, så da må de få bestemme. Og det er helt sant, de vil ikke ha bite lite granne hjelp engang. En av rompetrollguttene står lenge å grubler, løper bort til lekekassa og komer tilbake med en stor fin rød spade. "Kan jeg få være med å grave nå?" spør han igjen. Seniorguttene ser på han og spaden, en av de sukker og sier "Selv om du er fire år og har en spade, så får du ikke være med høre du. Du er for liten skjønner du"

Det graves helt til det kommer vann opp i hullet, og vi undrer oss litt hvor det kommer fra. Fra en sjø kanskje, det er sikkert sjø i Kina...... Men ettermiddag er hentetid, og snart er sandkassa tom for barn, bare et stort hull i sanda vitner om hektis graveaktivitet en helt vanlig mandagsettermiddag på Tjura.

Neste dag løper seniorguttene ned i sandkassa, bort til hullet og kommer med fornøyde "Yes!, hullet er der fortsatt!!" Fram ned spader, og så er vi i gang igjen. Samtalen går livlig, om hull, sandklomper (det har vært nattefrost, og våt sand har klaket litt) og Kina og man er fortsatt for å kjøpe is for gammeldagse kinapenger. Men det er så mye rart vi lurer på om Kina. Hvor langt unna er det? Hvordan ser de ut se som bor der? Har de flagg? 

Vi må finne noen bøker om Kina og om verden og seniorene bruker lunsjpause til å se på bilder fra Kina. Lære seg å bruke et atlas ogvi finner ut mye om Kina, om Asia, alle de store verdenshavene, om Stillehavet som er så dypt og om verden ellers. Tilslutt leste vi ei bok om en gutt som graver et hull i sanda på stranden og så detter han ned i hullet og gjennom alle lagene som jordkloden vår består av. Utrolig spennende! 

Men så var det han pappa'n fra Kirkenær, på jobbe Kina. Hva gjorde han der? Foruten å kjøpe is, for det tror vi han gjør. Også snakker vi om at det lages lamper på en fabrikk på Kirkenær, som vi nesten finner igjen på kartet, og tenk at det de gjør på den fabrikken det liker de i Kina. Så tenk om detter lamper fra Kirkenær som lyser i Kina! Det er litt rart å tenke på.

Etter lunsj lot seniorene de andre slippe til med graving i hullet, og nå finner vi både gjørme og masse vann. Men tilslutt innser seniorguttene at dette nok var et litt for stort prosjekt, det vil ta alt for lang tid å grave seg til Kina, så da kan man huske kjempefort i seniorfart på kråkehuska istede.... Men vi har lært mye om Kina, Asia, verden og jordkloden da! For det har vi lest i ei bok.